Familien Sleipnes

Når jeg ligger og sover søtt og er langt inni drømmeland, våkner jeg brått av babygråt. Sier til meg selv at jeg drømmer, om og og igjen til ungen vræler så høyt at hele blokken kunne våknet. Faen! Jeg har så vidt fått opp øynene og valser i min egen verden ut i gangen. Der står baderomsdøren åpen og treffer meg midt i planeten... Argh! Vel ute på kjøkkenet, med kul i pannen, blander jeg melken og slenger den de 20 vanlige sekundene inn i mikroen. Etter de lengste sekundene må melken smakes på. Og den er kokende varm fordi jeg brukte vann fra termosen som allerede var varmt.. Faen igjen! Lager ny melk. Klokken er 02.45.. Tusler inn på soverommet, klarte å unngå baderomsdøren som jeg ikke klarte å lukke igjen. Legger ungen på fanget for så å finne ut at hun egentlig ikke er så veldig sulten... Tvangsforer henne litt for å være sikker på at hun er mett, og vender tilbake til drømmelend!

Heldigvis er det ikke så mange sånne netter på meg lenger.. Det verste er egentlig å måtte stå opp 06.30 igjen for å kjøre Marius på jobb og Ida i barnehagen...